Tordenvær — lyn, torden og cumulonimbus

Cumulonimbus — tordenskyen

All tordenvær er knyttet til cumulonimbus-skyen — den kraftigste av alle skytyper. Denne skyen kan strekke seg fra noen hundre meters høyde og opp til 15–18 kilometer, der toppen flater ut til det karakteristiske amboltformede utseendet mot tropopausen. Inni skyen er det ekstremt kraftige vertikale luftstrømmer — oppvindskolonner kan nå 150–300 km/t.

Hvordan dannes lyn?

Inne i cumulonimbus-skyen skjer det en elektrisk separasjon. Tunge ispartikler og haglkorn faller nedover og lades negativt, mens lette iskrystaller drives oppover av vinden og lades positivt. Når spenningsforskjellen blir stor nok — typisk hundrevis av millioner volt — utligner den seg i en elektrisk utladning vi kaller lyn. Temperaturen i lynkanalen kan nå over 30 000°C — fem ganger varmere enn soloverflaten.

Tordenen

Tordenen er lyden av luften som ekspanderer eksplosivt rundt den glødende lynkanalen. Siden lyd reiser mye langsommere enn lys (340 m/s mot 300 000 km/s), hører vi tordenen etter lynet. Tommelfingerregelen: tell sekunder mellom lyn og torden og del på 3 — da får du avstanden i kilometer.

Lyntyper

Det finnes flere typer lyn. Sky-til-bakke-lyn er de mest kjente og farlige. Sky-til-sky-lyn er faktisk mer vanlig og lyser opp hele skydekket. Kulelyn er et sjeldent og lite forstått fenomen der et lysende område beveger seg gjennom luften i sekunder til minutter.

Tordenvær på Nordmøre

Nordmøre opplever tordenvær primært om sommeren, men også om høsten når havtemperaturen er høy og kald arktisk luft strømmer inn. Konvektivt tordenvær (varme dager) er vanligst i juli–august. Vinterstordenvær (thundersnow) er sjeldent men forekommer langs kysten.

Sikkerhet

Ved tordenvær: søk innendørs eller i bil. Unngå åpent terreng, høye trær og vann. Dersom du er ute og ikke kan søke ly, sett deg på huk med føttene samlet — ikke legg deg flat. Vent 30 minutter etter siste torden før du går ut igjen.