Sommeren — midnattssol, varme og tordenvær

Midnattssolen

Nord for polarsirkelen (66,5°N) er midnattssolen et kjent fenomen — solen går aldri ned i sommermånedene. Men også lenger sør, på Nordmøre rundt 63°N, er sommernettene svært lyse. I juni er det knapt mørkt i det hele tatt, og midnatt kan minne om tidlig kveld. Dette skyldes Jordens helning mot solen og breddegradens beliggenhet.

Temperatur og havvind

Sommeren på kysten av Møre og Romsdal er sjelden tropisk varm — havet fungerer som en temperaturregulator. Typiske julitemperaturer ligger mellom 15 og 22 grader. Innlandet kan bli vesentlig varmere, og varmedager over 25 grader er ikke uvanlig i Sunndalen. Sjøbrisen er et klassisk sommerfenomen: på varme dager blåser det inn kjølig luft fra havet når landet varmes opp.

Tordenvær

Sommer er høysesong for tordenvær. Når bakken varmes kraftig opp av solen, stiger varm og fuktig luft raskt til værs. Denne ustabile luften danner cumulonimbus-skyer — de store tordenskyene — som kan nå opp til 12–15 kilometers høyde. Lynet oppstår når elektriske ladninger skiller seg i skyen og utligner seg mot bakken eller andre skydeler.

Nedbør og regnbyger

Vest-Norge er et av Europas regnrikeste områder. Sommeren bringer gjerne kortvarige, intense regnbyger fremfor langvarig støregn. Orografisk nedbør — regn som oppstår når fuktig havluft presses oppover fjellsider — bidrar til høye nedbørsmengder i fjordstrøkene. Fjelltopper som Trollheimen kan få over 3000 mm nedbør i året.

Sommertørke

Paradoksalt nok kan enkelte somre gi tørke i lavlandet, særlig i juli. Høytrykk fra sør kan blokkere nedbøren i uker av gangen, og kombinert med varme og vind tørker vegetasjonen raskt ut. Skogbrannfaren øker da betraktelig, og myndighetene kan innføre bålbod.