Tåke — når skyen legger seg på bakken

Hva er tåke?

Tåke defineres som kondenserte vanndråper i luften nær bakken som gir sikt under 1 000 meter. Mellom 1 000 og 5 000 meters sikt kalles det dis. Tåken dannes når luften kjøles ned til duggpunktet nær overflaten og vanndampen kondenserer rundt støvpartikler og andre mikropartikler i luften.

Strålingståke

Strålingståke er den vanligste typen i innlandet og daler. Den dannes på klare, vindsvake netter når bakken avkjøles raskt ved å stråle ut varme til den kalde nattehimmelen. Luften nærmest bakken kjøles ned til duggpunktet og tåken dannes. Denne tåken fordamper gjerne på formiddagen når solen varmer opp bakken igjen — derav uttrykket "morgengrå".

Adveksjonståke

Adveksjonståke oppstår når varm og fuktig luft beveger seg inn over en kald overflate. Dette er særlig vanlig langs kysten av Nordmøre om våren og forsommeren, når varm luft fra sør møter det kalde Atlanterhavet. Denne tåken kan være tykk og langvarig, og er en kjent utfordring for skipsfart og luftfart.

Fjordtåke

I norske fjorder oppstår et særegent fenomen: fjordtåke. Fjordvannet er ofte kaldere enn luften om sommeren, og varm fuktig luft kondenserer over vannflaten. Fra fjellsiden ser det ut som fjorden er fylt med hvit bomull. Sett nedenfra kan man befinne seg i tett tåke mens solen skinner rett over.

Havtåke

Langs kysten av Møre og Romsdal kan havtåke oppstå når varm, fuktig havluft møter kaldere vanntemperaturer. Denne tåken kommer gjerne plutselig og kan gi sikt ned mot noen titalls meter. For båtfolk og fiskere er havtåke en alvorlig sikkerhetsutfordring.

Tåke og trafikk

Tåke er en av de farligste værtypene for trafikanter. I tåke bør du redusere farten betydelig og øke avstanden til forankjørende. Bruk tåkelys foran og bak der det er tillatt. Meteorologisk institutt sender ut farevarsel (gult) ved sikt under 200 meter over større veistrekninger.