Barometeret — lufttrykkets vokter

Torricellis oppdagelse

I 1643 fylte den italienske fysikeren Evangelista Torricelli et glasrør med kvikksølv, snudde det opp ned i en bolle med kvikksølv og oppdaget at søylen holdt seg på rundt 76 centimeters høyde. Lufttrykket holdt kvikksølvet oppe. Dermed var kvikksølvbarometeret oppfunnet — og vi hadde for første gang et instrument som kunne måle atmosfærens vekt.

Aneroidbarometeret

Det vanligste barometeret i dag er aneroidbarometeret, oppfunnet i 1844. I stedet for kvikksølv bruker det en liten, hermetisk forseglet metallkapsel som er nesten lufttom. Kapselen ekspanderer og trekker seg sammen med lufttrykket, og bevegelsen overføres mekanisk til en viser på en skala. Moderne digitale barometere bruker piezoelektriske trykksensorer som er svært nøyaktige.

Hva forteller barometeret?

Normalt lufttrykk ved havnivå er 1013,25 hPa. Et trykk over 1020 hPa er typisk for høytrykk og stabilt vær. Under 1000 hPa er det lavtrykk. Det er imidlertid endringen i trykk som er viktigst for værvarsling — et raskt fall på 5–10 hPa på noen timer varsler om kraftig uvær i anmarsj.

Barografen

En barograf er et barometer med innebygd papirrulle og penn som tegner en kontinuerlig kurve av lufttrykket over tid — typisk en uke. Disse grafene kalles barogram og gir verdifull informasjon om trykktendenser. Digitale datalogger har i stor grad erstattet papirbarografen, men den er fortsatt i bruk hos entusiaster.

Barometeret og Nordmøre

I Kvisvik og langs kysten av Nordmøre kan lufttrykket svinge dramatisk. Dype atlanterhavslavtrykk kan bringe trykket ned mot 960–970 hPa, noe som tilsvarer ekstrem storm. Å ha et barometer hjemme og følge med på trendene er fortsatt nyttig selv med moderne digitale værvarsler.