Termometeret — slik måles temperatur
Termometeret er det vanligste værinstrumentet vi kjenner. Det finnes i kjøkkenet, på verandaen og i alle værstasjoner — og prinsippet er det samme enten det er glasset med kvikksølv eller en digital sensor.
📅 23. May 2026
📷 Bilde: Wikimedia Commons — CC-lisens
Historien bak termometeret
Det første pålitelige termometeret ble konstruert av den italienske fysikeren Galileo Galilei rundt 1592, men det var Gabriel Fahrenheit og Anders Celsius som på 1700-tallet ga oss de temperaturskalaene vi kjenner i dag. Celsius-skalaen, der vann fryser ved 0° og koker ved 100°, er standard i meteorologi og vitenskap over hele verden.
Slik fungerer det
Et klassisk væsketermometer utnytter at væsker utvider seg når de varmes opp. Kvikksølv eller farget alkohol i et glasrør stiger og faller med temperaturen. Moderne elektroniske termometre bruker motstandssensorer (Pt100 eller NTC-termistorer) der elektrisk motstand endrer seg presist med temperaturen. Disse er raskere, sikrere og mer nøyaktige enn glasstermometre.
Stevenson-skjermen
For å gi korrekte lufttemperaturmålinger må termometeret beskyttes mot direkte solstråling og nedbør, men samtidig ha fri luftsirkulasjon. Løsningen er Stevenson-skjermen — en hvit trekasse med lamellsider som skygger for solen men slipper inn luft. Alle offisielle værmålinger gjøres i en slik skjerm, 1,25 meter over bakken.
Minimumstemperatur og maksimumstemperatur
Et klassisk min-maks-termometer registrerer både den laveste og høyeste temperaturen siden siste avlesning. Det brukes av amatørmeteorologer og av Meteorologisk institutt i nettverket av manuelle stasjoner. For Kvisvik er januar den kaldeste måneden, med gjennomsnitt rundt 0 til -2°C.
Temperaturinversjon og termometermålinger
En utfordring i norske daler og fjorder er temperaturinversjon — kald luft synker ned og samler seg i lavlandet. En værstasjon i dalbunnen kan vise -10°C mens det er +2°C oppe i fjellsiden. Det er derfor plasseringen av termometeret er kritisk for representative målinger.