Regnbuen — lys og fysikk i perfekt samspill
Regnbuen er et av de vakreste og hyppigste naturfenomenene vi ser i norske fjordstrøk. Alt som trengs er sol, regnbyger og riktig vinkel.
📅 23. May 2026
Hvordan dannes en regnbue?
En regnbue dannes når sollys treffer vanndriper i luften og brytes, reflekteres og spres i ulike farger. Lyset brytes (refrakteres) når det går inn i dråpen, reflekteres på innsiden av dråpen, og brytes igjen når det forlater den. Ulike bølgelengder (farger) brytes i litt ulike vinkler, noe som skiller hvitt lys i regnbuens syv farger: rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett.
Vinkelen er alt
En regnbue ser du alltid i en 42-graders vinkel fra den motsatte retningen av solen. Det betyr at solen alltid er bak deg når du ser en regnbue. Sentrum av regnbuen (antisolen) ligger rett i skyggen av hodet ditt. Derfor ser du aldri en full sirkel fra bakken — men fra fly kan du se en hel regnbuering!
Dobbel regnbue
Noen ganger ser du en dobbel regnbue. Den ytre buen dannes av lys som reflekteres to ganger inne i dråpen, og fargerekken er omvendt — rød innerst, fiolett ytterst. Området mellom de to buene, kalt Alexanders mørke bånd, er merkbart mørkere enn himmelen rundt.
Regnbuer i Vest-Norge
Vest-Norge er et av de beste stedene i Europa for regnbueobservasjoner. Den høye nedbørsmengden kombinert med hyppige solinnbrudd mellom skyene gir ideelle forhold. Særlig om høsten, når lavtrykk og solstråler veksler raskt, kan du se regnbuer nesten daglig fra Kvisvik. Fjordene gir også reflekterte regnbuer i vannet — et dobbelt skuespill.
Månregnbuen
Ved fullmåne og kraftig nedbør kan du i sjeldne tilfeller se en månregnbue — en regnbue belyst av månelys i stedet for sollys. Den er nesten hvit for det blotte øye, men viser farger på langtidseksponerte fotografier. Et sjeldent og magisk fenomen.